Dragedans med meg
Eller hvorfor tiden er inne
Jeg sitter i senga, nei, jeg står i senga, nei, jeg rister og danser og flyr rundt i senga som den motherfuckings tangodragen jeg egentlig er. Og så drikker jeg morrakaffe. Og med morrakaffen har jeg skrevet ferdig låt nummer 2 for soloprosjektet mitt AASMUND. Og hvis ikke det fortjener en dragedans, så vet ikke jeg.
Danser vi egentlig nok? Har noen stakkars hundre år med protestantisk skam og jantefjas vært nok til å gjøre stein ut av den trollske villskapen vi bærer inni oss? Faen heller, tenker jeg og skammer meg litt. Går jeg kanskje litt høyt ut i dette nyhetsbrevet? Men jeg sa det jo akkurat: Faen heller.
Vi skal jo dø.
Seriøst. Ikke på en sånn melodramatisk hold-me-close-måte, men på en frigjørende, eksplosivt båltennende hvis-ikke-nå-når-måte. Jeg mener, jeg er 43 år gammel. Denne gavepakken av 182 centimeter kjøtt, blod og stjernestøv blir ikke yngre. Hvis ikke denne midtlivskrisa skal brukes til å gi fullstendig slipp på larvelivet, gå komplett i oppløs…